Nettavisene må ha noe å leve av, de, som alle andre. I senere år har de begynt å omgi seg med betalingsmurer, som kompensasjon for papiravisenes opplags- og inntektssvikt, og det må jo være greit, så lenge vi snakker om originalmateriale, fremstilt av avisenes journalister.
Det betalingsmurene, eller plussartiklene, derimot ikke tar høyde for, er at journalistikken av det 21. århundre for en stor del er en klipp og lim-profesjon, der formidlet materiale i urovekkende grad er sakset annensteds fra.
Nettavisene har bestemt at viktige hendelsesnyheter fortsatt skal være gratis. Det er en klok beslutning, for information wants to be free, right? Vi tør likevel hevde at også tyvegodset, hovedsakelig knabbet fra utenlandske aviser eller nettkilder, i anstendighetens navn også bør deles kostnadsfritt (skjønt ideelt overhodet ikke være stjålet, in the first place). Først og fremst på grunn av det umoralske ved å ta betalt for noe man bare har forsynt seg med – men også fordi disse sakene har det med å bestå av irrelevante kuriosa og viralt dilldall, ispedd hyppige tips om hvordan du får mest mulig ut av sengehyggen.
Fri Pluss er en blogg som ikke tror publikum er interessert i å bruke hardt ervervede penger på tyvegods, bare fordi det er oversatt til norsk, til alt overmål med oversettelsesfeil som, i noen tilfeller, endrer innholdet radikalt. Til det er vi simpelthen for språkmektig blitt – tilsynelatende i langt større grad enn de oversettende tyvene, iallfall.
Det er en utvikling som alt har drevet mange norske lesere til utenlandske nettaviser – og NRK.no, for hjemlige tidender.
Vi har satt oss fore å gjøre noe med dette, ved å lenke til uten- og innenlandske gratisversjoner av tyvenes «plussartikler», under påskudd av at det eneste som er «pluss» ved dem, er merkostnaden, mens det oversatte og omskrevne innholdet går i dundrende minus.
Metodikken er i og for seg enkel: Du ser førstesidehenvisningen til en pluss-sak, og tenker Men i schvarteste, dette har de planket fra et eller annet sted, og gir deg Google i vold, og – som regel – voilà!
Det må selvfølgelig tas forbehold om at norske journalister unntaksvis også kan ha gravd opp informasjon som er identisk med materiell alt publisert gratis annensteds, men det er det vel de færreste som tror. Unntatt er selvølgelig også byråsakene avisene engang betaler for (som interessant nok sjelden fordrer leserbetaling). Rett som det er, byr de sågar på unikt materiale, men det er altså ikke det vi i Fri Pluss vil til livs.
Fri Pluss er selvfølgelig et uttrykk for kritikk av praksisen, men også et tilbud om gratisalertnativer, for andre som måtte finne den forkastelig. Håpet er at du finner glede av og nytte i tiltaket, og at det gir grunnlag for refleksjon over Medie-Norges underlige tilnærming til aviskrisen.
Fri Pluss-navnet spiller selvfølgelig på gratisaspektet ved det frie (eller «gratis», om man vil), foruten at bloggen, som er fri for pluss-saker, naturligvis ønsker å fri oss alle fra nettavisenes tyveriprofitterende virksomhet.
Det ble, som man vil forstå, ikke lagt all verdens arbeid ned i navnevalget.
Fri Pluss har en mediekritisk søsterblogg i SV Nett (Sjokk & Vantro), som har vært uvirksom siden mars 2013 (som det fremgår av designen), og som nok hadde tålt en gjenoppliving, om noen skulle føle seg kallet:
Bloggens eneste bidragsyter er for tiden Jarle Petterson. Inntill videre er Fri Pluss med andre ord en sporadisk oppdatert blogg, med altfor få ressurser, som behøver bidrag fra andre likesinnede. Alt nevnte bidragsyter har begrenset med tid, og er dermed svært innstilt på – og motivert for – å overlate bloggen til andre, når den først er oppe å stå, og det foreligger visshet for videre drift. Men noen måtte i alle fall få tilbudet på bena. Det er grenser for hvor lenge journalistisk kriminalitet kan få fortsette upåtalt.
Gi beskjed om du kunne tenke deg å bli med, så langt du evner og – ikke minst (!) – lyster. Du kan også bruke dette skjemaet til å tipse Fri Pluss om betalkopier med gratisoriginaler:
Fri Pluss 
[…] Om Fri Pluss […]
LikerLiker